startskudd.no - Monument av Britisk soldat 1940

Monument av Britisk soldat 1940

Bildet viser fra venstre Frank Lodge og Tom Fowler tilbake på Krogs gård, Inderøy mai 2010, i forbindelse med 70-års jubileet etter 1940.

Innsamlet kr 4 150
1%
Målbeløp kr 360 000
Speedometer Fleksibelt målbeløp
Givere 14
Dager igjen 0

Bidra med Vipps!

Vennligst skriv et beløp i hele kroner.


                                                  Tegnet av Bjørn Tore Skjølsvik                       Gipsfigur  i miniatyr av statue.         


                                                      

Innherred forsvarsforening samler inn penger for å reise et monument til minne om de britiske soldatene som kjempet en hard kamp mot tyskerne på Innherred i aprildagene 1940. Prosjektet er stipulert til ca. nok. 577 000,-. Vi håper på nok midler slik at vi får reist statuen i løpet av neste år. Det er til nå kommet inn ca. 40.000,-. Prosjektet vil bli påbegynt når 2/3 av det vi trenger har kommet inn. Vi jobber også opp mot offentlig tilskudd, men dette vil ikke være nok,så vi håper givergleder er stor der ute. Statuen vil være i metall og høyden av soldaten ca 185 cm og reist på sokkel.  

Leif Kibsgaard som er en stor pådriver for prosjektet sier at det er av stor historisk verdi å sørge for at minnet om Storbritannias aller første tap av landsoldater under andre verdenskrig tas vare på. På stedet hvor de to første falt bør det reises et verdig minnes monument. Vi må ikke glemme at den norske regjeringen 9. og 10 april 1940 ba britene om hjelp. Og vi må ikke glemme at vi fikk hjelp. Britene sendte Norge unge menn som hadde brukt lørdagene sine på å trene seg opp til å forsvare demokratiet. Disse unge mennene var frivillige «reservesoldater» «terriers» (Territorial Army). Til sammen mistet britene 1.800 menn i Norge.

Fortsatt lever en av dem som var med i kampene i Inderøy. Tom Fowler som i dag er 98 år og bor i Spalding, Lincolnshire, England.                                                                                   

Vi skylder soldatene og Storbritannia et monument som TAKK FOR HJELPEN. Monumentet vil bli reist ved Hustad kirke, Inderøy, å det hadde vært stort å få Fowler til avdukingen av monumentet. Det var på Hustad kirkegård de falne britiske soldatene ble begravet før de ble flyttet til Stavne kirkegård etter krigen. Denne krigshistoriske hendelsen på Hustadlandet er for viktig til at dette prosjektet ikke skal komme i mål.    

  

                                           Tom Fowler møter Torlaug Werstad i 2010. Torlaug bodde på Krogs gård og var 12 år i 1940.


Her er en redigert utgave av noe av det som skjedde i aprildagene i 1940, fortalt av nå 98 år gamle Tom Fowler og forfatter John Benson til journalist Bjørn Sigurd Larsen, Trønder-Avisa Pluss 23-12-2009. krigsdramaet på Krogs gård.


Fowler ble innkalt til verneplikt som 21-åring i 1939, og havnet i 4th Battalion of the Lincolnshire Regiment. Vi drev stort sett med eksersis mellom sovebrakka og matbrakka, hadde skytetrening noen få ganger, men ingen kamptrening og jeg hadde aldri før sett et par ski, forteller han.

Benson forteller at hensikten med den kombinerte landgangen av franske og britiske styrker inn Namsen fjorden 16.april, var å gjenerobre Trondheim. Fowler påpeker at de ikke visste om de var redningsmenn eller okkupanter. Fowler erkjenner at han og kameratene ikke var forberedt på den virkeligheten som møtte dem i kamp mot tyske tropper i Nord-Trøndelag i april 1940. Han tror alt kunne vært annerledes dersom britiske soldater hadde fått nødvendig trening i vinterkrig og vært bedre utstyrt med tanke på norske forhold. Og ikke minst at soldatene hadde fått flystøtte fra allierte.

                                                                        Tom Fowler today in Spalding, England.

Tom Fowlers blikk blir fjernt. 70 år tilbake i tid. Etter hvert som minnene fra aprildagene i 1940 treffer netthinnen, kommer også tristheten og smerte fram. Til tross for at de engelske soldatene kjempet tappert, hadde de i realiteten aldri en sjanse mot de tyske troppene bestående av Østeriske alpejegere med erfaring fra okkupasjonen i Polen. Ikke bare var de i flertall da kampene brøt løs rundt Krogs gård. De var også langt bedre forberedt på vinterkrig.

Konklusjonen er at tyskernes overlegenhet når det gjaldt kamperfaring, utstyr og forberedelser, førte til at små tyske enheter raskt greide og infiltrere britenes stillinger, og at dette la grunnlaget for at tyskerne langsomt, men sikkert fikk overtaket.

Det er anslått at det deltok rundt 200 britiske og minst 350 tyske i kampene rundt Vist og Krogs gård søndag 21.april 1940. Senere på dagen kom det enda flere tyskere.

Tom Fowler tilhørte B-kompaniet og ble beordret til å kjempe mot de fremrykkende fiende ved Krogs gård. Det var vanskelige forhold for britene som stabbet rundt i meterhøy snø, mens små tyske enheter smøg seg rundt som «røyskatter» med ski på beina, med tunge maskingevær og ammunisjon som var festet på egne sleder og kjelker som tyskerne hadde funnet på gårder langs veien fra Kjerknesvågen, hvor de ble i landsatt samme morgen. Tyskerne hadde også bombekastere og maskinpistoler lett tilgjengelig.

Til tross for overmakten klarte Fowler og hans kamerater, sammen med forsterkninger fra D-kompaniet, å holde tyskerne på avstand inntil tyske bombefly på vei til Steinkjer med den første bombelasten ved middagstider, droppet noen brannbomber over Krogs gård. Da ble det dramatisk for Fowler og hans medsoldater.

Den dramatiske søndagen startet allerede klokken halv seks om morgenen i Verdal. Da braket det løs mellom norske og tyske tropper ved Verdalsøra. Nordmennenes jobb var å hindre framrykkende styrker å krysse broen over Verdalselva. Ved syvtiden spredte dramaet seg til Inderøy og Steinkjer. Ved Kjerknesvågen klarte tyske krigsskip å legge seg inntil iskanten på den islagte Beitstadfjorden. Ved halv åtte tiden kunne tyske soldater begynne framrykningen østover langs landeveien mot Sandvollan. På Vist stasjon hadde 4th Battalion av Lincolnshire Regiment hovedkvarteret sitt i hovedbygningen, der E6 i dag tar av til Inderøy.

Fowler og B-kompaniet var blitt varslet om at tyske tropper var på vei. Tropp 10 ble beskutt av tyskerne og besvarte ilden da de nærmet seg Krogs gård langs veien. Tom Fowler’s tropp 11 ankom Krogs gård fra baksiden etter at ildgivingen hadde pågått en stund. Fowler mener klokka var rundt ti på formiddagen da de første skuddene falt i den første skikkelige trefninger mellom britiske og tyske landstyrker i annen verdenskrig. Riktignok hadde en engelsk ingeniørtropp i Verdal havnet i alvorlig skuddveksling med tyske tropper, men likevel var nok trefningene på Krogs gård mer omfattende, bekrefter Benson.

Fowler og hans kamerater hadde en god stilling rett nedenfor saghuset på Krogs gård. Men de gjorde en fatal feil. Istedenfor å la fortroppen passere og vente på hovedstyrken, fyrte de løs på fortoppen. Dermed ble hovedstyrken varslet og tok av fra hovedveien og angrep Krogs gård fra Hustad. Fowler forteller at de plutselig ble beskutt fra flere kanter og søkte etter hvert bedre beskyttelse på låven på Krogs gård.

                                                                                                                                    Krogs gård idag.

Fowler sier at han og hans kamerater gikk i dekning og etablert en ny posisjon oppe på låven. Slik Fowler oppfattet det, hadde tyskerne etablert minst 2 maskingeværstillinger på åskammen til innkjøringen til gårdstunet i retning Hustad. Fowler forteller at til tross for tyske maskingeværkuler uten problem fant veien gjennom treveggene, ble ingen soldater i låven til å begynne med truffet. Noen timer senere ved middagstider, kom imidlertid den første bølgen med bombefly på vei mot Steinkjer. De fikk inn en fulltreffer gjennom låvetaket. Brannen spredte seg raskt. Etter hvert også over til hovedbygningen. Tyskerne tok også i bruk kuler med fosfor, slik at Krogs gård brant ned i en kombinasjon av brannbomber og fosforkuler.

Fowler og en del av soldatene søkte opp i andre etasje på låven, og besvarte den heftige tyske ildgivningen så godt de kunne. Flammene var i ferd med å erobre låven. Dessuten var Fowler og kameratene langt mer utsatt for de tyske kulene i loftetasjen. Selv om vi kjempet så godt vi kunne, begynte vi å bli skikkelig bekymret på dette tidspunktet. Tyskerne hadde festet grepet. De hadde artilleristøtte og flystøtte. Vi hadde bare våre personlige våpen og var kampvilje, sier Fowler.

Røyken på loftet er blitt så tett at vi ikke kunne være der lenger. Samtidig hører jeg skrik fra soldaten ved siden av meg. Han var truffet, og jeg så han falle. Jeg vet ikke hva som skjedde med ham. Jeg hørte også rop fra andre rundt meg etter som tyske kuler fant veien gjennom de stadig mer sønder skutte veggene. Vi hadde ikke annet valg enn å komme oss fortest mulig ut. Da jeg hoppet ned fra låven gjennom en dørlem, var jeg den siste som forlot høyloftet. Jeg bar på en lett maskinpistol, forteller Fowler.

Han landet i den meterdype snøen. Den tykke røyken ga ham dekning, slik at ingen av de tyske soldatene som lå på en høyde nord-øst for gården så at han flyktet. Han kavet seg gjennom den dype snøen, og søkte en stund ly i en bebyggelse i området, der veien til Hustadlandet i dag tar av fra hovedveien. Til slutt tok han veien fatt i retning Vist. Han var utslitt og utmattet da han mot kvelden kom til hovedkvarteret ved Vist stasjon. I skogkanten ovenfor dagens E6 ved Vist fikk han noen timers søvn.

Under kampene på Krogs gård ble 2 britiske soldater drept under selve kamphandlingene. To av dem som ble tatt til fange av tyskerne døde senere. Den ene samme kveld. De østeriske alpejegerne tillot de andre britiske fangene å gravlegge sin kamerat og fyre av tre ganger tre skudd over hans foreløpige grav. Den andre sårede døde senere av skadene.

         Gravene på Hustad kirke over de første Britiske som falt 21.april 1940. George F. Roe, Ronald M. Smith og Harry Prike           

Ukjent soldats grav på Skei kirkegård, mest sannsynlig Ronald S. Ballaam og Edward Harrison's grav på Egge kirkegård. Foto nr 2. Geirr Haarr.

                         Thomas F. Doran og Alick Toyne sin foreløpige grav på Stavner kirkegård i Trondheim.

Det ble mandag 22.april og dagen derpå for befolkningen på Innherred og særlig i bombe herjede Steinkjer. Det brøt ut nye og ganske harde kamper rundt Vist. Igjen viste tyskerne seg best forberedt, best i planlegging og best i utstyr. Fra mandag handlet det britiske nærværet i Nord-Trøndelag om en kaotisk retrett, der selvsikre tyskere jaget i hælene på britene.

Forfatteren Benson legger til at det kom som et sjokk på britiske offiserer og den britiske kommandoen hvor liten betydning sjøstridskreftene hadde i moderne krigføring. På brutalt vis lærte marinen at dominans på havet forutsette at du også må dominere i luftrommet også.

Fowler hadde liten kontakt med nordmenn. Den kontakten han hadde, skjedde i forbindelse med retretten til Namsos via Grong og Overhalla. Da hvilte eller sov han i fjøs eller uthus om dagen og gikk om natten for å unngå de tyske flyene som hele tiden sveipet over luftrommet på jakt etter britiske styrker.

Totalt ble 11 britiske soldater drept disse dagene på Innherred. 8 av disse tilhørte 4th battalion of the Lincolnshire Regiment. 2 på Krogs gård, 1 ved By gård, Steinkjer, 1 Furuskogen, Steinkjer, 2 ved Korsen, Inderøy og 2 døde noen dager senere av skadene de ble påført ved Krogs gård. King’s Own Yorkshire Light Infantery (KOYLI) mistet 3 ved Røskje/Rambergsmyra.

                                                                 Minnesmerke over de falne britiske soldatene, plassert i Steinkjer

Benson fastslår at den Britiske overkommandoen aldri skulle sendt «terriers» til vinterkrig i Norge i april 1940. For 4th Battalion of the Lincolnshire Regiment bestod på denne tid i hovedsak av såkalte «terriers». I motsetning til Fowler, som hadde avtjent verneplikt, var dette frivillige som istedenfor verneplikt dannet lokale grupperinger bestående av venner og arbeids kammerater. En gang i uka møtte de til trening og øvelser.  Stort sett handlet disse samlingene om litt eksersis før de inntok nærmeste pub for kameratslig samvær. Som oftest ble disse samlingene avviklet på lørdager.

Forfatteren John Benson har skrevet boka om 4th Battalion of the Lincolnshire Regiment og deres aktiviteter under annen verdenskrig, inkludert regimentets ublide møte med norsk vinterkrig ved Krogs gård og Vist, som også handler om disse «Terriers». Derfor fikk boka navnet «Saturday Night Soldiers» eller «Lørdagskveld soldatene». Det var i hovedsak disse soldatene den engelske overkommandoen sendte til vinterkrig i Norge for å møte erfarne østeriske alpejegerne i mer enn en meter høy snø.

Benson påpeker at det var en helt annen og langt mer erfaren avdeling som fire år senere gjorde en stor innsats under invasjonen i Normandie.

Fowler har mottatt Frankrikes høyeste dekor (THE LEGION D’HONNEUR) for sin innsats på de franske strendene og det påfølgende felttoget. Tom Fowler har også mottatt den norske stats minnemedalje for sin innsats på Innherred aprildagene i 1940.


Tom Fowler mottar den norske minnemedaljen i 2016.

                                                                  Tom har mottatt den franske  The legion d'honneuri 2016.

A poem of Elaine Lodge, widow of Frank Lodge

How young we were                                                 

How fit, how strong

Kissed mums "Goodbye".                                                    

Said, "Won't be long"

How keen we were, how innocent.

Not knowing war, or what it meant.


How blithe you were

How smart, how brave

Death claimed you for an early grave

Your golden futures crushed and gone

Heartbroken, mums weep for their son.


We look back across the years

We're old men now, eyes filled with tears

We remember friends long gone

And thank them each and every one.

HOW YOUNG WE WERE!!!



    William A. Dean sitt bryllup like før han drar til Norge. Hans datter Pamela vokste opp uten sin far. Hun lever den dag idag.

                                          John Nightingale sin familie like før han dro til Norge.

                                        John Nightingale's sønn, John Jr. møter Frank Lodge i 2011.                                      

Poem av Elaine Lodge. Oversatt til Norsk.

Så unge vi var

Så trenet, så sterke

Kysset mødre "Adieu"

Sa, "blir ikke lenge"

Så ivrige vi var, så uskyldige

Uten å kjenne krigen, eller hva den betød.


Så ubekymret dere var

Så smarte, så modige

Døden tok dere til en tidlig grav

Deres gylne fremtid knust og borte

Sønderknust mødres gråt over deres sønner.


Vi ser tilbake over årene

Vi er gamle menn nå, øyne fylt av tårer

Vi husker gamle venner som forlengst er borte

Og takker hver eneste en.

SÅ UNGE VI VAR!!!


Lenker til krigshistorie m.m. 


John Benson's bok

Saturday Night Soldiers

minnemerke Steinkjer

Brother's in arms, s 158 og 159

History in English

Arthur Harrison besøker brorens grav

Lincoln veteran visits brother's Norway grave after 75 years

Elite Makes Arthur’s Wish Come True


               


IN REMEMBRANCE

Loading Laster inn...

Takk til bidragsyterne:

11 anonyme

Du må logge inn for å legge til kommentarer.

tid

Navn

Kommentar

Rapporter 3

INNHERRED FORSVARSFORENING

Organisasjonsnummer: 913 331 249


Denne organisasjonen venter på godkjenning etter gjeldende kvalitetssikringsrutiner.


Adresse
Byåsvegen 13
-
7620 SKOGN


Kontakt
lkibs@mac.com

Belønninger


Et prosjekt av INNHERRED FORSVARSFORENING, publisert 12.07.2017 00:00. Prosjektet tilhører kategorien Kultur.